Info

 
 

Guide om kjønn og likestilling

Kjønn kan defineres på flere måter, selv om mange vil si at vi har, eller blir født med, et biologisk kjønn, altså som enten jente eller gutt. Andre mener at det finnes flere enn to kjønn. I enkelte land er tredje kjønn anerkjent juridisk og er oppført som et alternativ til «mann» og «kvinne» i offentlige dokumenter, for eksempel i pass. I tillegg til biologisk kjønn blir vi påvirket av oppdragelse og miljø, og vi «oppfører oss som» eller uttrykker et sosialt kjønn. Dette kalles ofte kjønnsuttrykk eller kjønnsroller.

Biologisk kjønn:

Handler om hvordan kroppen ser ut, og hvilke hormoner man har. Biologisk kjønn defineres ut fra indre og ytre kjønnsorganer, kjønnskromosomer og hormoner. Biologiske kjønn kan være mann, kvinne eller «intersex», som vil si at barnet er født med uklare biologiske kjønnsmarkører.

Kjønnsidentitet:

Handler om egen opplevelse av kjønn. De fleste identifiserer seg med det kjønnet som defineres når de blir født, men det gjelder ikke alle. Kjønnsidentiteten påvirker hvordan vi uttrykker vårt kjønn, og vår egen opplevelse av kjønn og kjønnsroller. Forventninger og normer rundt kjønn som vi møter i familien, miljøet og/eller samfunnet vi vokser opp i, bidrar til å påvirke vår egen opplevelse av kjønn og kjønnsroller.

Kjønnsuttrykk:

Handler om hvordan vi uttrykker kjønn. Vi kan for eksempel uttrykke kjønn gjennom klær, frisyre, kroppsholdning, stemme eller bruk av sminke. Hvordan vi forholder oss til og uttrykker kjønn, varierer fra person til person. Noen velger å ha et kjønnsuttrykk som bryter med normene for hvordan jenter og gutter skal se ut.

Kjønnsroller:

Kjønnsroller er et sett med normer for, og forventninger til, hvordan en person med et bestemt kjønn skal oppføre seg i et samfunn eller system. Disse viser hvilke forventninger som er knyttet til det å være jente/kvinne eller gutt/mann, bl.a. når det gjelder oppførsel, hva man bør mene og hva man bør interessere seg for. Kjønnsroller og normer rundt kjønn kan endres over tid, og vi kan selv være med på å forandre dem.

Transperson:

Transpersoner er personer med et utseende eller en identitet som uttrykker et annet kjønn enn det som ble registrert for dem ved fødsel. Noen transpersoner føler at de er verken menn eller kvinner, og utfordrer det todelte kjønnsidentitetssystemet ved ikke å definere seg innenfor kjønnskategorier overhodet. Mange definerer seg som menn eller kvinner, og noen definerer seg som noe annet. Andre trives i begge roller, og veksler mellom disse. Ordet «transperson» er et samlenavn som inkluderer blant andre transvestitter og transseksuelle. Trans handler om kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, ikke om seksualitet. Transpersoner kan være skeive, lesbiske, hetero, bi- eller homofile.
(Kilde: LLH)

Stereotypier

Stereotypier er forutinntatte meninger om, eller holdninger til, at alle i en gruppe er like. Stereotypier er forestillinger eller påstander om individer eller gruppers atferdsmønstre basert på for eksempel kjønn.

Stereotypier kan være både positivt og negativt ladet. Stereotypier er ofte basert på forenklede forestillinger. For eksempel har noen forestillinger om at alle som er heterofile oppfører seg på spesielle måter, eller at alle homofile oppfører seg på andre spesielle måter. Stereotyper er relasjonelle og sier ikke bare noe om hvordan vi antar at personer som tilhører en viss gruppe er, men også implisitt noe om hvordan vi tror at personer utenfor denne gruppen er.

Alle mennesker har stereotype forestillinger om både seg selv og andre. Stereotypier fungerer som en måte å ordne og forenkle omgivelsene på. Det er viktig å reflektere over innholdet i stereotypier. Dersom vi ikke er villige til å utfordre innholdet i stereotypier, har de lett for å gå over til å bli fordommer. Det vil si at dersom vi møter en heterofil person som ikke oppfører seg på den måten stereotypen tilsier, bør vi justere innholdet i denne stereotypien. Slik kan vi bidra til å tilpasse eller oppheve stereotypier og unngå at de utvikler seg til fordommer.

Det finnes en del stereotypier som tilsynelatende er positive (for eksempel «menn er flinke med økonomi» eller «alle fra Latin-Amerika har god kroppsrytme»). Reflekterer vi over innholdet, er slike stereotyper ikke nødvendigvis utelukkende positive, verken for dem som er inkludert i, eller for dem som står utenfor gruppen.

Likestilling

Likestilling har tradisjonelt sett handlet om å fremme like muligheter og rettigheter for kvinner og menn. I dag brukes begrepet i en videre forstand. Alle har krav på å få de samme mulighetene til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, funksjonsevne, sosial bakgrunn, religion, seksuell orientering, alder eller etnisk tilhørighet. Likestilling handler også om rettferdighet og makt. Alle skal ha like rettigheter og muligheter på alle samfunnsområder.

Reell likestilling innebærer blant annet lik mulighet til innflytelse, rettferdig fordeling av ansvar og byrder, rett til å føle seg trygg og beskyttet mot overgrep, og respekt for menneskeverd. Likestilling handler til syvende og sist om at vi skal behandle alle som individer, med de svakheter og styrker som følger med hver enkelt. Noen av de tradisjonelle verdiene som knyttes til det å være gutt eller jente, kvinne eller mann, kan fortsatt være diskriminerende og legge begrensninger på livsutfoldelsen.
(Basert på tekst fra www.ung.no)